Om sommeren er Instagram full av bilder av venner som poserer slitne, men glade på et høyt fjell som de har besteget, og ofte finnes en dyp fjord i bakgrunnen. Bildene viser hvor viktig naturen er for nordmenn; både de store høyder og avgrunnen. I frirommet på tur kan du få avklimatisert deg fra jobbhverdagen og roet ned tempoet. Det gir rom for de større eksistensielle spørsmålene som hvem er jeg egentlig? Hvilken vei skal jeg ta videre?

Psykolog Johanne Refseth har lenge vært på Instagram med bilder av sin friluftsinteresse som nyutklekket utesover. Etter hvert ble hun den første psykologen som skrev om følelser for å få psykologien ut til folk. Fine bilder og gode bloggposter blir det bok av: Psykolog med sovepose.  Boken er fortryllende godt skrevet om eget liv og metoden intensiv dynamisk korttidsterapi. Hun deler livlig og sårt fra eget liv på en måte som gjør at vi føler med henne på samme måte som vi gjør med hovedpersonen i en roman. Strukturen i boka er en rammefortelling med hennes personlige historie fylt av følelser av sorg og hvor friluftslivet var terapeuten. Den midterste delen av boka lanserer en metode for at du skal kunne kjenne på egne følelser og la dem vise deg din vei. Hvert kapittel starter med en skildring av hennes turer. Som leser følte jeg at det var som å gå en tur i skogen, der man ikke alltid vet hvor man er.  Men psykologen Refseth gir konkrete råd: Dersom du har anspente muskler bør du dykke ned i følelsen under. Om du derimot kjenner på vondt i hodet eller uro i magen bør du bruke mer tid på «følelseslokket» som betyr å se på hva som skjer når du har det slik.

Dette er en bok som burde ligge igjen på alle hytter som påminning av naturens betydning i våre liv.
Allerede Wergeland diktet om geniet som så det åndelige i naturen. Refseth fortsetter tråden og viser hvordan du kan få kontakt med det eksistensielle gjennom naturen.
Språket i boken er like metaforisk godt (Snøen i Østmarka kom med et apokalyptisk dommedagsrop) som naturen hun skildrer.
God tur!