Fra barnetro til voksentro

Ulla Svalheim

Til Troende

2022

Gyldendal

142 sider

Til Troende av Ulla Svalheim fanger tidsånden og setter ord på religiøse tendenser i Norge. Religon viser seg på ulike nivåer; samfunnsnivå, organisasjonsnivå og individnivå. Den samme lag på lag-strukturen gjennomsyrer boken. Det er hovedpersonen Bie Veronikas indre liv som er drivkraften i romanen. Det er et uttrykk for privatisering av religion. Miljøet er lavkirkelighet på Sørlandet med dens vekt på ordet. Selv forlater hovedpersonen sin barnetro og utvikler en voksentro hvor liturgi og nattverd i en gudstjeneste er sentralt. På organisasjonsnivå gikk hun fra lavkirkelighet til høykirkelighet.

Forfatteren bekriver godt det fenomenet at religiøse skillelinjer i dag ikke går mellom de lavkirkelige og folkekirken, men mellom religioner (Bie Veronika lytter på en lydbok av Koranen).
Boken belyser at religion berører kultur og fritid. Religiøse deltar i samfunnslivet gjennom arbeid som andre (Bie Veronika arbeider på en kirkegård (dødsfall er en ingrediens i hennes religiøse grubling). I den grad religiøse skiller seg fra andre, er det på fritiden og i familielivet ( Skildring av et teltmøte sammen med familien og av skjærgårdsfestivalen).

Romanen har en finurlig komposisjon med en rammefortelling der fortelleren ser Bie Veronika arbeide på kirkegården (“Hun så ut som en av tankene mine”) Det er en subtil overgang via en 3. personsforteller i 2. kapittel om familiebakgrunn og oppvekst til at fortellerstemmen glir umerkelig over til egne tanker.

Det er noe uforløst ved Bie Veronikas ungdomssommer, noe forfatteren viser på språklig nivå. Språket er bokmål med omfattende bruk av a-endelser. Halvveis bokmål og halvveis slang. Det lugger. Heldigvis blir språket mer selvstendig i takt med Bie Veronikas identitet blir klarere og gudstroen styrkes. En kreativ bruk av et sammensatt ord medvirker til at språket flyter lettere: “en hvilkensomhelst støttende venn”.

Boken skildrer hovedpersonens vei fra barnetro til voksentro. Forfatteren beskriver godt tidsånden med sekularisering på organisasjonsnivå og privatisering av religion på individnivå. Funksjonen i språket samsvarer med innholdet. Språket flyter lettere mot slutten.

Leave a Reply