Skriv enkelt og kort
Bokens 49 tips for å skrive godt er enkle å forstå, men å teste dem ut i praksis tar tid.
Skriv godt, bli forstått av Christine Calvert og Ove Dalen skiller seg ut i mengden av skrivebøker som finnes på markedet.
Et par nyttige digitale tips er hvor lesbar er teksten din?
Varier ord i teksten din ved å bruke synonymer
øv deg på å skrive daglig. Målet kan være 750 ord
Boken er vesentlig tynnere enn andre (Skriveboka av Merete Morken Andersen), fordi fokuset er deg som trenger raskt å finne et hurtigtips når du står fast. Det gjør den til en håndbok for deg som skriver ofte uten å ha noen å diskutere teksten din med. Boken handler heller ikke så mye om sjanger eller struktur, noe andre forfattere har dekket (Kunsten å skrive godt av Aage Rognsaa), men setter søkelyset på lesbarhet: Forstår kollegaen din hovedbudskapet? Boken utvider nøkkelknippet til en godtekst (Jfr. Audun Farbrots Skrivekoden) og åpner med – Har du skrevet det viktigste først? Derfor er boken pedagogisk ideell å bruke for lærere i (religions-) undervisningen både på ungdomsskolen og videregående.
Et supert digitalt tips som jeg har brukt i mine klasser er lesbarhetskalkulatoren.
Når elever har skrevet ferdig sin tekst, kan de gå inn på nettsiden https://skriftlig.no/liks/
og kopiere sin ferdige tekst inn der. LIKS er en forkortelse for lesbarhetsindeks. Det betyr hvor lett eller vanskelig en tekst er å lese. Skalaen går fra:
< 30: Veldig lettlest, som barnebøker
30–40: Lettlest, som skjønnlitteratur eller ukeblader
40–50: Middels vanskelig, som vanlig avistekst
50–60: Vanskelig, vanlig for offisielle tekster
> 60: Veldig tunglest byråkratspråk.
Denne bokomtalen du nå leser har 39 poeng og er lettlest. Å se svart på hvitt hvor leservennlig en tekst er fascinerende både for lærere og elever. Riktignok er det andre kriterier som teller ved karaktersetting – som å skrive hvorfor noe er viktig, Å skrive en lettlest tekst er uansett en god start!
Igangsettere
Etter at elever har forberedt seg faglig på et emne, kan du oppfordre dem til å ta opp på mobilen det de vil skrive. Å snakke gjør det lettere å få ut det essensielle. Deretter transkriberer de det på PC-en. Et annet alternativ er å bruke diktafonen i Word og snakke inn det de vil skrive. Etterpå kan de rette opp grammatiske feil og jobben er gjort.
Høytlesning gjør deg oppmerksom på bindeord. Starter hver setning med forskjellige ord? Å skrive godt er å skrive kort og poengtert, hevder forfatterne. Det er ikke så ulikt muntlig språk.
Håndverk
Skriving er omskriving eller bedre: Skriving er å skrive om, hevder forfatterne. Det er imidlertid et større arbeid å anvende bokens 49 tips på en tekst. Kort oppsummert er hovedbudskapet: Du vil jo holde leseren i ånde og vekke interesse, slik at leseren spør seg selv: Hvem er det som har skrevet dette?
Overskriften avgjør om du leser videre i en tekst. Den bør være informativ sier forfatterne (og henviser til Calverts tidligere bok), men gir noen få eksempler. Her burde det stått eksplisitt at overskrifter må ha et verb!
Tekster kan ofte bli for ordrike eller lange, slik at du bør kutte. Her er boken Skriv godt, bli forstått på det tynneste. Forfatternes råd er blant andre å endre passive setninger til aktive. Det finnes mange flere tips til hva man bør kutte i en tekst. Personlig bruker jeg å luke ut ordklassen adverd (veldig bra). Ord og uttrykk som du har en forkjærlighet for, bør også ut. Så «Kill your darlings»!
Husk at alt du skriver bør gi verdi til leseren din
Som lærer bør du skrive med tanke på en god kollega, mens elever bør skrive både til læreren, og til en klassekamerat. Slik unngår du å bli upersonlig i teksten din.
I norskfaget bruker vi prosess-skriving, som vil si at elever får tilbakemelding fra lærer og medelever før de leverer den ferdige teksten. I religionsfaget kan du la elever be om tilbakemelding fra en kamerat for å sjekke om de har fått fram det de ønsker.
Så nå, kjære leser, forstår du hvordan du kan gjøre neste tekst bedre?