Det er langt fra øst til vest

Knut Axel Jacobsen, Roald E. Kristiansen og Håkan Rydving

Verdensfilosofier

2021

Universitetsforlaget

240 sider

Verdensfilosofier gi en detaljert fremstilling av indisk, kinesisk, islamsk og jødisk filosofi, men  kildekritiske spørsmål lurer i bakgrunnen.

Filosofi er å stille gode spørsmål og drøfte forskjellige svar, noe forfatterne Knut Jacobsen, Roald Kristiansen og Håkan Rydving gjør i Verdensfilosofier som kom ut i vår. Verdensfilosofier kan gi nye perspektiver og svar på de store spørsmålene i førmoderne indisk, kinesisk, jødisk og muslimsk filosofi.

Postkolonialt perspektiv

Boken har et postkolonialt perspektiv og legger derfor vekt på et kulturelle strømninger. Konfutsianismen har for eksempel betydning for dagens verdisyn i Øst-Asia og er ikke direkte relatert til noen spesifikk religiøs tankegang.

Verdensfilosofier handler om en global filosofi og tittelen henviser til begrepet World Philosophies av Ninian Smart (mannen bak religionsdimensjoner). Bokens målgruppe er studenter (i religionsvitenskap, historie, teologi), og alle som er interessert i Østens tenkning (sinologer, indologer, historikere og teologer/prester).

Uavklarte spørsmål

Til tross for bokens kompromissløse detaljerte skildringer av filosofien, er det uavklarte spørsmål om kildematerialet i møte med de gamle autorative tekstene. Indisk filosofi er for eksempel soteriontologi, både frelse og erkjennelse (av soteriologi og ontologi), noe som viser at filosofi og religion oppsto samtidig i India. Grunnlagstekstene er Sutra, som er små korte vers. De er grammatikalsk lett forståelige, men innholdsmessig mer vanskelige. De er en primærkilde, altså en uoversatt tekst eller materiale. Versene har en rekke kommentartekster, det vil si sekundærkilder som bygger på primærkilden. Disse har igjen en tekstkommentar, en tertiærkilde som bygger videre på sekundærkilden. Det gjør det hele komplekst. Det interessante er at vestlige tolkninger av indiske tekster avspeilet utviklingen i vestlig filosofi. Først var det en kantiansk fase (om forholdet mellom samsara og nirvana), deretter en analytisk fase og så en wittgensteiniansk. En fare ved å bevege seg bort fra primærkilden, er at man farges av andres oppfatninger. I Verdensfilosofier er indisk filosofi (samkhya) skildret vel abstrakt, som den tynne luften i Himalaya. Fremstillingen lider under manglende tekstbelegg fra de religiøse opphavstekstene. Det skaper en undring over kildekritiske spørsmål.

Konfutsianisme og daoisme

Bokens sentrale midtdel er viet kinesisk filosofi og konfutsianismen. Konfutses Samtalar (Analektene) var under redaksjonsarbeid helt fram til begynnelsen av vår tidsregning. Det som ble resultatet (for ikke å si kanon) er at i Samtalar er 5 dydsetiske tema viktige. Det er medmenneskelighet, rettferdighet, visdom, troskap og manerer. Det er en dydsetikk hvor Aristoteles tanker om den gylne middelvei klinger i bakgrunnen. Konfutse vektla imidlertid det situasjonsbetingede i større grad i sin dydsetikk: 

«Mot slutten av våren, ønsker jeg å ta på meg nysydde klær, være sammen med de unge og gå ned til elven for å bade. Etterpå vil vi lufte oss på terrassen (Regn-alteret), lese dikt og gå syngende hjem» (Samtalar kapittel 11,25).

Sitatet viser også at Konfutse ikke kom med noe nytt, men han var mer en formidler av kunsten å leve rett med sine medmennesker.

Den samtidige filosofen Laozi var kritisk til det sosialetiske engasjementet. Det kommer til uttrykk i Tao Te Ching som tradisjonelt tilskrives Laozi. Verket fremhever det å leve i samsvar med naturen, noe som også Konfutse la vekt på. Det enkle liv er fremhevet, et liv fjernet fra alle samfunnskrav – i motsetning til konfutsianismens plikter regler overfor familie og samfunn.

Verdensfilosofier lider under et manglende tekstbelegg fra en annen fra det samme daoitiske miljøet (Laozi og Tao Te Ching) representert ved Wu Hsin og boken Wu Hsin lost writing. Tankene i Wu Hsin lost writing er trolig et uttrykk for forholdet mellom konfutsianisme og daoisme. Wu kan oversettes som en negasjon og Xin (Hsin) er menneskesinnet. Wu Xin betyr altså et “ikke-sinn” eller et sinn som er “tomt” (for intensjoner, baktanker). Det er imidlertid uvisst om Wu Xin betegner en konkret person eller representerer et miljø. Uansett Wu Xin representerer et daoistisk miljø som var kritiske til konfutsianismens sosiale og etiske normer.  Forfatterne har valgt å fremheve Zhuangzi i deres nyeste bok.  Men siden både Wu Xin og Zhuangzi har det til felles at de begge trolig stammer fra det samme daoistiske miljøet burde de begge vært dekket i en ellers så detaljert fremstilling. Særlig fordi Wu Hsin lost writing har betydning for populærkulturen forståelse av østlig filosofi, noe forfatterne  i Verdensfilosofier ønsker å være et korrektiv til med sin fagfilosofi.

Fungerer godt som oppslagsverk

Verdensfilosofier er en bok man bør la ligge på kaffebordet noen dager for det er mye å fordype seg i. Man kan få en større forståelse for hvordan den konfusianske tradisjonen på subtilt vis går som en rød tråd gjennom verdisyn i Østen. Boken fungerer godt som et oppslagsverk om førmoderne østlig filosofi.

Leave a Reply