Line Marie Warholm er kjent for mange som en innsiktsfull skribent fra Aftenpostens spalte Foreldreliv. Hennes nye bok utdyper samme tema og har en fengende tittel: Kule kids og foreldre som strever med å slippe taket. Hovedbudskapet i boken er at det ikke er bra å prøve å være en perfekt forelder, man bør heller gire ned og kjenne seg fri til være seg selv i en presset hverdag. En grunntone i boken er at livet er vanskelig, likevel bør foreldre slappe mer av og være trygge på at ungdommer bare har godt av å klare mer selv. For ungdommer er det viktig selv å kunne håndtere livets utfordringer.

Dette budskapet er ikke nytt, men kan være en nyttig påminnelse for dagens pedagogiske foreldregenerasjon. Psykologspesialisten skriver med innsikt om ungdom og setter i gang tanker hos leseren om hvordan man selv forholder seg til tenåringer. Gjennom psykologiske råd skal denne boken hjelpe foreldre til å lade batteriene. Lesningen er en oppdagelsesreise for alle som har med ungdom å gjøre i det daglige. Mange slites mellom å ta vare på seg selv og det å ha et aktivt familieliv, mellom å stå i fulltidsjobb og å delta på sosiale aktiviteter i nærmiljøet på fritiden.

Selvhjelpsboken har etter hvert kapittel et sammendrag av innholdet i form avnoen råd til foreldre. Tipsene er skrevet med innsikt, og det er mange gode innspill. Riktignok blir det vel mange råd, 44 i alt, men tipsene viser hvordan du kan ta kontroll over egen tidsbruk og bruke det som appellerer mest til deg selv.

Eksempelhistorier

Psykologen tegner opp en vei bort fra stress: Det er ikke bra for ungdommen din at du prøver å være en perfekt forelder. Det uperfekte i en nær relasjon gir rom for vekst og utvikling for både foreldre og ungdom. Man bør slutte å måle seg mot andre. Du er god nok som du er. Forfatteren Warholm forteller gode eksempelhistorier basert på sin erfaringsbakgrunn i privatpraksis og krydrer det med egne historier. Hvert kapittel er pedagogisk oppbygd: Et tema introduseres, som for eksempel «Grenseløs kjærlighet». Det belyses med personlige historier med tydelige ytringer: Mange vil «ikke være autoritære voksne, men vennlige, pedagogiske og ha glade og harmoniske barn». Psykologen problematiserer blant annet følgende spørsmål: Hvordan skal ungdommer gå gjennom sin naturlige løsrivelsesfase når foreldreskap blir til vennskap? For om en mamma blir en nær venninne, kan det bli vanskeligere for en datter å løsrive seg, siden det er ikke lett å bli sint på den man nylig har hatt en fortrolig samtale med.

Unngå et sykeliggjørende språk

Psykologen Line Marie Warholm ønsker å sette en parentes rundt diagnoser og oppfordrer ungdom til ikke å bruke et sykeliggjørende språk: «Tenåringen bør ikke snakke om sosial angst, når det kanskje dreier seg om å grue seg til en prøve». Hun ønsker ingen unødvendig sykeliggjøring av ungdom, fordi det kan bli et filter som skjuler ungdommers opplevelse av stress og press. Tilstrekkelig å være god nok. For en pedagogisk leser gir boken verdifull forståelse for den komplekse virkeligheten ungdom vokser opp i, ettersom den er smekkfull av kulturelle referanser. Det er NOVA-undersøkelsen, dokumentarer og TV-serier om ungdom som skisserer forandringer i ungdomskulturen. Flere av de omtalte dokumentarene egner seg som læringsressurser i klasserommet, og en lærer kan enkelt lage et arbeidsark til elevene.

Denne håndboken er ingen fasit på hvordan man skal oppdra barn og ungdom, siden alle er forskjellige og lever forskjellige liv, men gjennom lesningen fikk jeg et glimt av noe større: å være en god nok mor. Og i dette åpner det seg også et pedagogisk univers, en ny måte å involvere ungdommer på i klasserommet, gjennom å skape gode nok samtaler med ungdommene.

Bedre skole nr.2 2021