Hvis man er opptatt av eksistensielle og åndelige spørsmål, er et par kvelder med den islamske sufipoeten Rumi (1207 – 1273) vel anvendt tid. Gjennom århundrer har mange lyttet til den store samlingen av 55 000 dikt, der nå et utvalg er gjendiktet fra persisk til norsk. Rumifesten er oversatt av Erling Kittelsen, Syamak Oweisi og Johannes Gjerdåker. Det er poetens privilegium at uansett religion eller nasjonalitet kan dikt bevege hjerter. Det er som om det går en bro fra den tiden han levde i, til i dag. I mange av diktene i Rumifesten kan man finne ord som inspirerer også i dag

«Hvor kommer du fra, vet du?

Fra et guddommelig hus er du.

Prøv å huske, kan du huske?

Et deilig åndelig hus hadde du.

Ja har du glemt livet du hadde forvirret og ulykkelig er du.

Selger sjel for en håndfull jord

Billig og uklok handel gjør du.

Gi tilbake jorda som binder

Du er ingen slave, konge er du.»

Mesteren som skrev disse ordene, Jalal al-Din, hadde en far som var både mystiker og filosof. Familien hadde brutt opp på grunn av uro fra hjemstedet Balkh i dagens Afghanistan og dratt til hovedstaden Konya i Rum i Anatolia (nåværende Tyrkia). Lyrikeren Jalal er i Vesten kjent som Rumi, som betyr han var fra området Rum. Flyttingen skulle påvirke Rumi dypt, for området Rum var preget av flerreligiøsitet og var flerkulturelt. Det hadde tidligere tilhørt det østromerske området, bysantinske riket. Rumi uttrykker en mer kristen tolkning av forestillingen av Guds ånd: «Kjærlighet har ingen start eller slutt, se ikke her og der, kjærlighet levende». Motsetningen mellom eros og agape kommer fram i neste strofe: «Hvis du vil gå etter dyrisk begjær søk ikke Jesus, han er ved elva, levende». Mye av dette tankegodset kan vi gjenfinne i diktene, og poeten Rumi ble derfor et talerør for hele området, en stemme mange der og da og her og nå kunne kjenne seg igjen i: «Tenk ikke, tenk ikke, for mye grubling som olje, den brenner og gjør deg tørr.» Det er umiddelbart og dypt og lett å gripe. Første og siste del av Rumifesten er visdomsord som kan gi en estetisk opplevelse av at lyrikken var skrevet til oss lesere i 2020. Formen er den persiske Ghazal, som er en strofe på to vers der det siste ordet i hver strofe er det samme. Rekkefølgen på strofene kan lett byttes om uten at meningen forandres, fordi strofen er meningsfull i seg selv: «Vær ikke tigger, bank ikke på alle dører, det du lar deg oppsluke av, former deg». Diktet viser en underfundig klokskap.

Johannes Gjerdåker har oversatt dikteposet «Masnavi», del to av boken, som er et langt fortellende dikt med fast rimmønster. Dikteposet fremstår betraktelig mer apologetisk i formen, med historier om den gangen da en jøde, en kristen og en muslim møttes og samtalte. For en kristen leser er det interessant å lese nye fortellinger om Jesus. Det er rimelig å anta at del to er interessant forskningsmessig sett. Man kunne, blant annet ved hjelp av en historisk-kritisk metode, finne ut mer om tiden eposet ble skrevet i. En god språklig flyt kjennetegner del to av Rumifesten, som er oversatt til nynorsk av Johannes Gjerdåker med god hjelp av Svein Gjerdåker. Diktsamlingen i Rumifesten avslutter med noen Rubai, som er et persisk navn på en strofe på fire vers der vers 1, 2 og 4 skal rime, men ikke vers 3. Visdommen som presenteres i Rubai har også spor av intertekstualitet til Ordspråkene i Det gamle testamentet. Det er en tid for alt.

Barndom løpt, ungdomstid over

Som gammel hoppes verden over

En gjest er velkommen tre dager

Rør deg, dine tre dager er over

Strofen setter ord på en allmenn erfaring at tidsopplevelsen endrer seg med årene. Mens man som barn og ungdom kunne tilbringe lang tid sammen, kan det i voksen alder virke lenge å ha gjester på besøk i tre dager.

Boken har mange fargerike illustrasjoner av bildekunstner Anahita Teymourian, alle med forklarende bildetekster. Forfatter og journalist Amir Mirzai har skrevet en innledning med gode anekdoter om den historiske Rumi, mens religionshistorikeren Kari Vogt har skrevet et etterord om samfunnet på Rumis tid.

For religionslærere vil Rumifesten være et godt supplement til lærebøkenes omtale av sufisme. Rumi inspirerte Dervisj-ordenen innenfor muslimsk mystikk, kjennetegnet ved menn som danser en dans til de oppnår ekstase. Dansen er godt dokumentert på YouTube. Et mulig undervisningsopplegg kunne være et lærerforedrag og deretter en filmsnutt for så å la elever diskutere hvordan et Rumi-ord kan forstås og anvendes i dag. For eksempel:

           «Gå til den usynlige verden, gi visdomsgodteri til sjelen».

«For at øynene ikke skal bli fristet av det materielle

vask hjerte med visdom så støvet blir borte.» 

Boken vil være nyttig for både elever og læreres arbeid med eksistensielle spørsmål og ikke minst vil de poetiske tekstene, med mange fargerike illustrasjoner, gi innblikk i den rike islamske kulturen.