Profesjonsetikk

Steinar Bøyum

2020

Etikk for lærarar

Samlaget

180 sider

Etikk for lærarar belyser etiske dilemma som er velkjente fra lærerhverdagen. Profesjonsetikeren Steinar Bøyum angir tre prinsipper man kan navigere etter i skolehverdagens mellommenneskelige gråsoner. Det dreier seg om likhet når det gjelder ressurser, resultater eller sjanser. Hvem og hva skal man bruke mest tid på? Hva er rettferdig fordeling av den tiden man har til rådighet i klasserommet?  Det er spørsmål med store rom for valg og skjønn.

Bøyum begrunner at vi bør «gi mer tid og oppmerksomhet til de flinke elevene fordi de fortjener det». Hans stillingtaken synes å ligge mellom linjene. Med intellektuell klarhet drøfter han han etiske problemstillinger en lærer kan komme opp i.  Forfatteren Steinar Bøyum er professor ved Institutt for pedagogikk ved Det psykologiske fakultet i Bergen og professor II i profesjonsetikk ved OsloMet. Filosofen trekker frem aktuelle spørsmål man bør reflektere over og henviser til kjente filosofer. Boken omhandler tema som fordeling av lærerens tid og ressurser, livssynsnøytralitet, ytringsfrihet og integritet.

Tar utgangspunkt i kjente saker fra media

Lesningen vekker assosiasjoner til en forelesningsvant professor som liker å drøfte hendelser fra klasserommet som nådde media, som for eksempel Simon Malkenes-saken, Clemens Saers, Olav Hoaas og Max Hermansen. Bøyum kontekstualiserer og setter sakene inn i en etisk sammenheng. Han har interessante kommentarer på bakgrunn av det skriftlige materialet i media. De etiske analysene kan skape bevissthet. Framstillingsformen i boken synes å være etter en formel, nemlig å løfte mulige etiske spørsmål fra skolen opp på et metanivå ved å definere moralfilosofiske fagbegrep. Etter å ha forklart hvordan han forstår de gjeldende begrepene, drøfter han de etiske dilemmaene i lys av disse, samt tre normative etiske teorier: Det er konsekvensetikk, deontologi og dydsetikk. I religionsfaget i skolen brukes imidlertid en annen fagterminologi, nemlig konsekvensetikk og pliktetikk. Bøyum fordrer at leseren er kjent med filosofi og etiske begreper fra før, og det kan tyde på at boken er ikke bare er ment for lærere men også for studenter i filosofi og pedagogikk.

Trynefaktor er stadig et aktuelt spørsmål og Bøyum skriver om det å sette karakterer når det er en elev man liker veldig godt, men som rent faglig sliter med å vise kompetanse. Forfatteren viser at det er et spørsmål der profesjonell integritet, faglig standard og likebehandling står på spill, for eksempel når lærer vet at eleven har klare planer for et studium og trenger 4 i matte for å nå det målet, og kompetansen er nærmere 4 enn 2. Bøyums formål med dette eksempelet er å synliggjøre at det dreier seg om en moralfilosofisk konflikt mellom hva som er rett og hva som er godt, mellom plikter som lærer og mulige konsekvenser for elever, mellom hensynet til en enkelt elev og rettferdighet for alle. Regelutilitarismen legger vekt på hvilken handlingsregel som i det lange løp gir best konsekvenser for flest mulig. En lærer bør – også i komplekse situasjoner preget av egne følelser, elevers ønsker, foreldrenes forhåpninger og ledelsens anbefalinger, sluttvurdere slik at det blir rettferdig for flest mulig. Det innbefatter også elever man aldri har møtt, elever med samme karaktergrunnlag som bor på et annet sted i landet, og som vil søke det samme studiet.

I lærerhverdagen går man daglig fra en konkret situasjon i klasserommet til en annen. Det er stadige skifter som både inspirerer, men som også kan tære på kreftene når man ikke vet hva som er riktig å gjøre i en aktuell situasjon. For nået inneholder alltid en usikkerhet. Dessuten ifølge bioetikeren Peter Singer bør vi ikke stole på den etiske intuisjonen vår, fordi det er lettere å legge vekt på nære konsekvenser enn fjerne. Derfor er det lurt å snakke med kolleger.

Denne boken kan være nyttig som en referanse for alle som er interessert i etikk. Den er velskreven om aktuelle etiske problemstillinger – for alle som er interessert i etikk. Men alle vet at det å lese om etikk ikke nødvendigvis gjør deg mer moralsk, slik Bøyum også slår fast i forordet. Veien fra refleksjon til handling kan være lang. Det er nettopp i dette mellomrommet fra forståelse til handling, at man må stoppe opp for å velge. Valget er det sentrale. Valg er, som eksistensialisten Jean Paul Sartre postulerte, det som gjør at man blir den man egentlig er. Valg former våre liv.

Leave a Reply