Å lese med eller mot teksten

Tatjana Kielland Samoilow, Per Esben Myren-Svelstad

2020

Kritisk teori i litteraturundervisningen

Fagbokforlaget

164 sider

Kritisk teori i litteraturundervisningen er en tynn, men rikholdig bok skrevet av Tatjana Kielland Samoilow og Per Esben Myren-Svelstad. Begge arbeider med norskdidaktikk ved NTNU. Som lærer i norsk, psykologi og religion anbefaler jeg at man bruker noen ettermiddager på å lese denne boken, fordi den gir en interessant innfallsvinkel til dybdelæring. I det nye norskfaget er kritisk tilnærming til tekst sentralt. Forfatterne redegjør for fire hovedspor i litteraturteori: marxistisk teori, kjønnsteori, postkoloniale studier og økokritikk.

Ulike perspektiver muliggjør forskjellige fortolkningsrom. Med disse metodene analyser forfatterne fire ungdomsromaner. Bøkene er Cecilie Eken: Styrke, Lærs Mæhle: Fuck off I love you, Zeshan Shakar: Tante Ulrikkes vei og Sofia Nordin Et sekund om gangen.

Kritisk teori i litteraturundervisningen gjengir en analyse av fire romaner. Alle de gjengitte romanene egner seg som utgangspunkt for litterære samtaler i klasserommet. Boken har undervisningsopplegg om hvordan disse romanene kan bli brukt i klasserommet. Vi er mange norsklærere som ønsker å motivere elevene til å lese en hel roman i løpet av et skoleår, elever som først og fremst forbinder lesing med det å scrolle nedover en nettside. Bruk av disse fire kritikermetodene kan hjelpe elever å oppdage nye perspektiver i teksten. Romanene som blir omtalt i boken, vil derfor kunne være gode valg når man skal kjøpe inn klassesett.

Økokritikk

Kritisk teori i litteraturundervisningen er også en tekst om andre tekster. Romanen Et sekund om gangen av Sofia Nordin blir analysert i et økokritisk perspektiv. Analyseeksempelet legger vekt på at protagonistene er på flukt fra en sykdom som har rammet hele samfunnet og lagt det øde. Et sjangertrekk i dystopisk ungdomslitteratur er at barn overlever og må greie seg uten de voksne. Romanen kan leses som en uhyggelig parallell til vår tids koronapandemi som også rammer eldre hardere enn barn og ungdom. De to gjenlevende protagonistene, ungdommene, opplever at de kan bli smittet når som helst eller at smitten kan ligge latent i dem, slik personer i dag kan være smittebærere og smitte andre med koronavirus uten selv å ha symptomer.

Dagens ungdommer opplever trusler og dilemma i forbindelse med store endringer i naturen rundt dem. Litterære plenumssamtaler om økokritikk kan bidra til å styrke ungdommers livskvalitet gjennom å vise at det ikke bare finnes ett svar. Samtaler hjelper elever til selv å reflektere og finne sitt ståsted.  

Feminisme og maskulinitetsteori

Læreverket tar for seg feminisme, queer-teori og maskulinitetsteori og beskriver samfunnsvitenskapelige perspektiver fra flere tiår tilbake i tid. Som leser nikker jeg gjenkjennende til feminismen som skyllet som bølger over vestlige land og hvor franske feminister som Beauvoir og Badinter kom som interessant flaskepost. Disse bør overfor norske skoleungdommer kontrasteres med den nyutkomne Marta Breens bok Hvordan bli (en skandinavisk) feminist. Her oppsummeres feminismens ideer i 20 enkle regler for livet, av typen «Ta en pause fra speilet» og «Våg å være upopulær». Samtidig er mannsrollen i endring og Queer-teori er noe mange ungdommer er opptatt av i en livsfase hvor identitet og livsmestring er viktig. Forfatterne gir derfor en kjønnsteoretisk lesning, med de ulike perspektivene, av Lærs Mæhles roman: Fuck off I love you.Kapitlet om feminisme, queer-teori og maskulinitetsteori er relevant for undervisning om kjønn og kjønnsroller i religion og etikkfaget.

Tungt om marxistisk teori

Kapitlet om marxistisk teori er tung lesning, med terminologi som: «teknologivennlig utbyttermentalitet». En gjennomgående opphopning av sammensatte ord gir høy informasjonstetthet, men skrevet i klarspråk er det ikke. Det gjør at jeg undrer på om forfatterne i denne delen skriver for lærere i skolen eller om de her først og fremst skriver for sine egne fagfeller i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. For dem som allerede kjenner faguttrykkene er dette lettfattelig.

Å lese med og lese mot

For å sette Kritisk teori i litteraturundervisningen i en estetisk kontekst, så berører boken etinteressant kunstspørsmål, nemlig hvorvidt vi bør behandle litteratur som kunst. De kritiske teoriene omtalt i boken skiller seg fra strukturalismen og nykritikken som begge har et klarere estetikkbegrep og behandler kunst i et fenomenologisk perspektiv, som en opplevelse av verden. Mange av våre elever vil nok lese en roman nettopp som et uttrykk for en forfatters sansning av verden. Imidlertid er en tekst betinget av den kulturelle begivenheten, og slik sett er ingen tekst uten samfunnskontekst. Boken er relevant fordi den setter søkelys på hvordan samfunnskonteksten kommer til uttrykk i skjønnlitteratur. Dybdelæring i norskfaget kan skje ved at læreren underviser elever i å lese med teksten som kunst og mot teksten ved å sette den inn i en samfunnsmessig og politisk kontekst.

Leave a Reply