Hva er en god lytter? Journalist Kate Murphy dro ut på en 2 års reise for å finne svar på det spørsmålet. Resultat ble en anekdotisk og populærvitenskapelig bok Du lytter ikke, oversatt til norsk av Ann Høydalsnes. Mange hun møtte ble svar skyldig på hva en god lytter er, men kunne gjenfortelle opplevelser av å ha følt seg misforstått. Flere hadde erfaringer med at en samtalepartner snudde seg vekk og tok opp mobilen i stedet for å følge opp det sagte. Bare det at en mobil ligger på bordet under en samtale, tar fokus bort fra lyttingen.

Journalisten intervjuet derfor mestere i lyttekunsten, deriblant CIA-spioner, prester, frisører, bartendere og ledere for fokusgrupper. Basert på deres erfaringer gjengir hun gode tips for å bli en bedre lytter: Man bør støtte opp under det samtalepartneren sier og unngå å skifte samtaleemne. Å skifte tema kan ødelegge et ethvert forsøk på å få dypere kontakt. Man bør stille åpne spørsmål. Lukkede spørsmål derimot, stilt mer av nysgjerrighet enn av interesse for den andre personen, ligner mer på et forhør. Eksempelvis bør man, når barn kommer hjem fra skolen, spørre åpent: Hva var det beste ved dagen din i dag?

Lytter best med høyre øre

Boken er populærvitenskapelig. Murphy utdyper den allmenne kunnskapen om at det er forskjell på høyre og venstre hjernehalvdel. Det høyre øret har nær forbindelse til språksenteret. Det viser seg på overfylte utesteder hvor man bruker en cocktailhørsel. For å få med seg ord og sile bort bakgrunnsstøy, snur man det høyre øret i retning den man lytter til. Likeledes har man en tendens til å legge hodet på skakke, med venstre øret opp, når samtalen omhandler følelsesmessig tema. Enhver personlig opplysning øker interessen for samtalen. Å bli motsagt aktiverer derimot en «fight and flight» respons, en ubehagelig situasjon, som kognitivt er å ligne med det å bli fysisk angrepet. I et amerikansk radioprogram Second date update (tilgjengelig på YouTube) ringer personer inn og forteller om en date de har vært på, men hvor de ikke har hørt noe mer. Radioreporteren ringer under programmet opp den andre parten og spør om han eller hun opplevde innringeren som lydhør på stevnemøtet. Å lære av andres feil kan være god lærdom.

Men det er ikke bare unge på date som sliter med kommunikasjon. 55 prosent av vår lytting kommer fra andre sanser enn øret. Syn og lukt virker inn. Forhold svikter ofte fordi man blir neglisjert. Nest etter å si: «Jeg elsker deg» er det vanligste i parforhold å hevde: «Du hører ikke hva jeg sier». Å være uoppmerksom kan dreie seg om alt fra det trivielle som hvor kopper og glass skal stå i kjøkkenskapet og irritasjon over at den andre ikke bruker samme system som en selv, til mer eksistensielle erfaringer.

Sladderens funksjon

Boken er anekdotisk. Små fortellinger fra mer eller mindre kjente personer står som en ramme rundt hvert kapittel og slår an tema. Murphy tar i et kapittel til orde for at sladder har en positiv sosial funksjon. Hun forbinder det med barndommens fortrolige samtaler med grandtanten rundt spisestuens store mahognibord. Det var trolig da interessen for journalistikk ble vekket. For all atferd er kompleks. Flere faktorer påvirker en spesifikk oppførsel på en bestemt tid og et bestemt sted. Å forstå en slik kompleksitet er utfordrende og sladderens funksjon er å forstå «hvordan spillet kan spilles, så vi kan bedre ferdighetene våre». Vi blir sosialisert av sladder. Ved å høre på negativ sladder fra kolleger, venner eller familie vil folk føle seg bedre, ifølge Murphy. Og jo mer sjokkert man blir, desto mer kan man lære, hevder hun, og kaller det lyttingens moral.

Etter å ha lyttet til alle de forskjellige stemmene Kate Murphy lar komme til orde i boken Du lytter ikke, vurderer jeg at det anekdotiske først og fremst er med for å illustrere det populærvitenskapelige stoffet. Fortellingene gir boken volum, men det er innholdet om lytting er det sentrale. For det er de nye perspektivene om lydhørhet som fikk denne leseren til å skjønne hva en god lytter er. Boken gir gode tips om lytteferdigheter som man kan øve seg på.