Islam sett i et feministisk lys

Marianne Hafnor Bøe

2019

Feminisme i islam
Universitetsforlaget

195 sider

Feminisme i islam er Marianne Hafnor Bøes tredje bok om islam. Religonsviteren som er førsteamanuensis ved universitet i Stavanger, har doktorgrad i emnet iranske kvinneaktivisters diskusjon om islamsk familielov. Hva man legger i islam og feminisme er et definisjonsspørsmål, for det er mange måter å være muslimsk feminist på. Bøe bruker fire betegnelser: Muslimsk feminisme som er en fellesbetegnelse for ulike feministiske tolkninger knyttet til islam. Islamsk feminisme som er innenfor religionens rammeverk, basert på islam og islams kilder – Koranen og Sunna. Sekulær feminisme som er et likestillingsengasjement bygget på sekulære kilder som FNS kvinnekonvensjon, menneskerettigheter eller akademisk forsking. De kan være muslimer, men ønsker å inkludere religiøse kilder i sin rettighetskamp. Profeminisme er personer som er engasjert i feministiske tolkninger av islam, men som ikke vil kalles feminister. Saker de er opptatt av er likelønn og bekjemping av vold mot kvinner og ønsker å oppnå religiøs legitimitet for sine saker, men vil ikke redusere det til en feministisk kampsak.

Boken har to hovedspor; det ene er en historisk linje med vekt på de fire feministiske perspektiver i forskjellige land. Det andre sporet om er feministiske stemmer som er enten tekstorienterte eller aktivistiske. De to tolkningsretningene bruker forskjellige metoder og har ulikt kildegrunnlag. Den tekstorienterte fremgangsmåten har Koranen som primær kilde, men sunna som er nedtegnet i hadith-litteraturen, er også et referansegrunnlag. Tematikken er kvinners lederskap og forholdet mellom mann og kvinne i det muslimske ekteskapet. Aktivisme støtter seg til transnasjonale bevegelser og organisasjoner som Sisters in Islam og Women living under Muslim Laws (WLUML). Fokus er på hvordan islam praktiseres. De er mot konkrete kjønnsdiskriminerende lover og skikker som rettferdiggjøres i religionens navn. Tematikken er flerkoneri, barneekteskap og steining.

Feminisme i islam er en nyttig bok i religionslærerhverdagen. Målgruppen er lærere, studenter i religionshistorie og alle som er opptatt av islam og feminisme. Boken er ment å være en oppdatering av pågående debatter i islam som: «Bestemmer menn over kvinner?». Kapitlet er forbilledlig klart og egner seg fint til et undervisningsopplegg av typen «Kjør debatt» i faget Religion og etikk på Vg3. Elevene kan i en klassesamtale fylle ut et venndiagram hva de mener er mannens og kvinnens rolle i ekteskapet. Tema om mannen som kvinnens formynder (qawwamun) vil skape engasjement. En debatt i et flerkulturelt klasserom om bruken av hijab basert på kapitlet «Kvinner, klær og valgfrihet» gjør at det er naturlig også å diskutere kritisk vinkling av tema i media. I det innholdsrike kapitlet «Kropp, sex og skam» blir spørsmålet om homofili er forbudt i islam behandlet. Andre tema i kapitlet er skam, ære og sosial kontroll, og bidragsyterne til Skamløs-bevegelsen blir presentert. «Kvinner bærer en representasjonsbyrde ikke bare på vegne av seg selv, men også på vegne av hele sin gruppe», setter tematikken inn en større sosiologisk kontekst. Stemmen til den sekulære feministen, egyptiske Mona Eltahawy, kommer til orde med sine tanker om en seksuell revolusjon. Hun er kjent for sin Twittermelding i 2017 under emneknaggen #MosqueMeToo. Kapitlet «Kan en kvinne være leder i islam?» innleder med Amina Waduds imamopptreden i New York i 2005 og til Mariam-kirken i København, som har fire kvinnelige imamer og hvor fredagsbønnen er forbeholdt kvinner.

FORDYP DEG I EN GOD FAGBOK

Boken vitner om et godt håndverk og gir god oversikt over samtidens utfordringer for feministisk islam. Her blir man inspirert til å følge med i samfunnsdebatten. Sakprosaen ligger nært en journalistisk uttrykksmåte. Det er som å lese en artikkel i Dagbladets eller VGs helgemagasin. Språket har et driv som gjorde at jeg vanskelig kunne legge fra meg boken. Bøe tar for seg mange arabiske uttrykk, som naturlig er for en tidligere persiskstudent. Men lesehastigheten settes ned av de mange fremmedordene. Ord forklares en gang i teksten, men senere forutsettes det at man husker betydningen. Det varierer hva som settes i parentes, om det er det arabiske utrykket eller en norsk forklaring. Ideelt sett ville det ha vært bedre å velge norske ord og sette det arabiske ordet i parentes i teksten. Riktignok er det ordforklaringer bakerst i boka, men det er noe tungvint å måtte slå opp underveis i lesingen. Et perspektiv som mangler i boken, er norske muslimske feministiske stemmer. I skildring av etablerte feminister internasjonalt undrer jeg meg over hva de unge norske stemmene, for eksempel tilknyttet Teologisk fakultet i Oslo, mener om temaet. Det er utrolig spennende når en debatt i norsk offentlighet kan nyansere en amerikansk feministisk bølge.

Feminisme i islam ønsker å få til et girskifte i norsk islamdebatt og øke bevisstheten om kompleksiteten som ligger bak en religionstolkning. Feminisme i islam tar for seg aktuelle problemstillinger som vil berike islamdebatter både i klasserommet og i offentligheten i årene fremover.

Leave a Reply