Metaforer – Hva, hvor og hvorfor? er skrevet av Norunn Askeland og Magdalena W. Agdesteins som begge har lang erfaring med å skrive om metaforer i fagtekster. Askeland er professor i norsk ved Universitet i Sørøst-Norge, mens Agdestein er førsteamanuensis emerita ved UiT. Metaforer er allestedsnærværende i språket og en sentral del av norskpensumet i skolen. Målgruppen for boken er norsklærere og studenter innenfor språkfag og humanistiske fag. Boken tar opp tråden etter George Lakoff and Mark Johnson legendariske bok Metaphors we live by (1980) som viste hvordan metaforer gjennomsyrer hele livet, først i språk, så i handling.

Metaforer er ment å være en oppdatering av kognitiv og diskursbasert metaforforskning. Metaforer har en viktig forklaringsfunksjon. Språklige bilder er som en mental flyttebil, der vi frakter kunnskap fra et område (kilden) til et annet (målet). Skjematisk kan det fremstilles slik: A er lik B. Metaforens kildedomene er det hverdagslige som er lett gjenkjennelig for alle. Askeland og Agdestein skriver om hvordan metaforer kan forklare, påvirke og motivere oss.

Boken fungerer godt som en innføring i metaforer brukt i kultur, i politikk, i akademiske tekster – eller om kropp, sjel og sykdom. Vi får et innblikk i kulturspesifikke metaforer, metaforer om flyktninger i Europa, metaforer og formidling både blant eksperter og ikke-eksperter. Boken gir leseren et oversiktskart over ulike forestillingsskjemaer som hverdagens metaforer kan opptre i. Forskerne har laget en katalog over metafortyper, som for eksempel; balanse-, vei-, krigs-, maskin-, beholder- og skalametaforer. Slike kataloger kan være nyttige fordi de kan gi leseren tips om nye uttrykksmåter. Samtidig kan det innvendes at nytten er begrenset, ettersom metaforens vesen nettopp er å være i stadig endring, for slik å fange opp nyanser i den kulturelle utviklingen.

Metaforen som terapeutisk redskap

Metaforen består, mens livet og kulturen forandrer seg.Metaforens funksjon er også å hjelpe oss til å huske hvordan noe var. Det er en allmenn erfaring at når en person er borte, er det gjerne bare navn og metaforer om vedkommende vi sitter igjen med. For også et visuelt bilde vi har av en kjær avdød, vil svekkes over tid. Det språklige bildet om hvem avdøde var for oss, vil derimot lever videre i hukommelsen.

Metaforen – et bilde av virkeligheten

Boken er forbilledlig klar i kapitlet «Diskursbasert metaforanalyse», til tross for den litt tunge akademiske overskriften. Ulike typer bildespråk, kalt troper i klassisk metafortradisjon som simile, parabel o.l., kategoriseres, og viktige begreper i diskursorientert metaforteori (forestillingsskjema og metaforisk uttrykk) forklares i oversiktlige tekstbokser. Forfatterne gir en tekstanalysemodell for å undersøke bevisste og ubevisste valg som ligger bak en bestemt uttrykksmåte som inneholder en metafor. Det er en nedenfra og opp-tilnærmingsmåte som vil si at man utforsker hva en spesifikk metafor kan implisere. Gode analysespørsmål er: Hva er holdningen bak det språklige uttrykket? Er metaforen påvirket av normer i samfunnet? Reproduserer eller forandrer meningspotensialet i metaforen ulike diskurser i samfunnet? Man bør hele tiden ha konteksten i sidesynet.

Den visuelle metaforens kulturavhengighet

Metaforer kan også uttrykkes visuelt. Med utgangspunkt i den nederlandske forskeren Charles Forcevilles metaforteori diskuterer boken reklamens bruk av visuelle metaforer. For å forstå betydningen av den kontekstuelle metaforen bør man både kunne identifisere og vite noe om kilden. Imidlertid er det en kjent sak at personer og ulike kulturer kan tolke en metafor ulikt og det kanskje særlig når det gjelder bilder. I vår kultur vil for mange melonen kunne gi assosiasjon til et kvinnebryst, mens man innenfor en arabisk kultur kan tolke den samme visuelle metaforen som at kvinnen er hard utenpå, men myk inni.

Metaforer inspirerer til en større bevissthet om kroppslige erfaringer som er grunnlaget for metaforer, og er et hjelpemiddel til å utforske hva en metafor fremhever eller skjuler. Etter endt lesning har boken Metaforer – hva, hvor og hvorfor gitt meg en ny forståelse av metaforer brukt om hverdagens fenomener og forhold.