Fantastiske fortellinger for barn og unge viser bredden av fantasy med dens fabelfortellinger, magiske verdener og innslag av det overnaturlige som oppstår i en normalverden. Sist jeg var i en Elkjøp-butikk så jeg at alt var remade, det var ommøblert for å gi plass til en spillavdeling med myke gaming-stoler der alle kunne prøve å spille.  Det virker som om det ikke bare er min lokale elektronikkbutikk, men at det er en trend i elektronikkbutikker å ha en spillavdeling sentralt plassert.  Hva er det ved fantasy som engasjerer ulike generasjoner slik?

Fantasy-litteraturen, ved den kjente Harry Potter, som mange av spillene er kreative variasjoner av, er en definerende bølge. Det virker som om den varer ved. Nå er det ikke lenger bare de unge (det angår) som spiller/leser, men også unge voksne. Samtidig appeller TV-serier som Game of Thrones til et voksent publikum. Hva er det ved fantasy som engasjerer ulike generasjoner slik? Hvilken funksjon kan den ha for unge i skolen?

Fortellertradisjonen Svein Slettan, forsker ved Agder universitet og kjent for Ungdomslitteratur som kom i 2015, er redaktør for antologien. I rammefortellingen «Å utvide det moglege» peker han på fantastikk-sjangerens røtter i urgamle fortellertradisjoner. Disse tekstene er avhengige av andre tekster som sagn og mytologi. Fortellingene er formell-litteratur om en helt som reiser på en oppdagelsesreise og kommer forandret hjem igjen. Det er dannelsesromanens grunnmønster: hjem–borte–hjemme. Historiene omhandler eksistensielle spørsmål og etiske dilemmaer. Fantasylitteraturen behandler utviklingsmessige problem som egner seg for unge som gjennomgår utviklingsprosesser. Den pedagogiske funksjonen til innholdsorientert fantasylitteratur er en innvielse; et overgangsritual som skjer i fantasien og som spiller på de samme følelsene som i det virkelige livet. Barne- og ungdomslitteraturen kan kategoriseres i 1) en rasjonalistisk, pedagogisk tradisjon og 2) en romantisk orientert tradisjon. Den første er opptatt av kunnskap og pedagogikk.

Nyere fantasy-forskning studerer sosialetiske spørsmål som miljøvern og bærekraftig utvikling. Den andre er opptatt av det estetiske ved teksten og meningsmangfoldet i en tekst. Fantasy er svært åpen for fortolkninger. Allerede Freud, psykoanalysens far, studerte skrekk og livsforandring i fantasy for å forstå hva som gjorde mennesker redde. Unge lesere av skrekklitteratur kan kjenne på eksistensielle tema som at døden er en realitet i menneskelivet. Det nynorske språket i Slettans rammefortelling har en drivende flyt, slik at man blir revet med inn i en sekundær verden, et eventyrlig univers godt illustrert av bokens øvrige kapitler. Boken spenner over et vidt felt, fra fabeltradisjonen i barnelyrikk ved Gro Dahle til en samisk ungdomsroman av Máret Ánne Sárá. Økokritikk Nina Goga har skrevet kapitlet «Økofantasy» – en analyse av Frida Nilssons Ishavspirater. Hun mener at måten vi sanser naturen på, kan være påvirket av hvordan vi leser og skriver om naturen, og har betydning for et bærekraftig samfunn. Fire kapitler i Fantastiske fortellinger for barn og unge omhandler økokritikk – forholdet mellom litteratur og miljø. Hvordan forstår vi menneskets forhold til naturen? Ifølge Per Esben Myren Svelstad, som underviser i norskdidaktikk ved lærerutdanningen på NTNU, er en av denne litteraturens store styrker at den kan bringe usynlige og uforståelige prosesser ned på et nivå der de blir mulige å forstå. For vi frykter ikke naturen på samme måte som tidligere tider, da naturen var fylt av vetter og troll. Vårt moderne samfunns frykt er at naturen skal bli ødelagt (LNU-konferansen 22.03.19). Fantasy gir stemme til en taus natur. Grønnfargen i grafisk design på cover og delark i boken gir da også assosiasjoner til individet i naturen.