Norsk 5-10 Litteraturboka er siste bok i rekken av tre grunnbøker for 5. til 10. årstrinn på grunnskolelærerutdanningen. Norsk 5-10 Språkboka kom ut i 2017, mens en bok om lesing, skriving og muntlighet er under utarbeiding. 12 forfattere fra NTNU, Institutt for lærerutdanning, har fylt antologien med basispensum i litteratur for norskstudenter.

Hovedforfatterne Ann Sylvi Larsen og Beret Wicklund har tidligere skrevet artikler om barnelitteratur i Norsklæreren, mens Ivar Sørensen er kjent for mange gjennom sine debattinnlegg i Adresseavisen. Norsk 5-10 Litteraturboka er todelt med både  teoretiske innfallsvinkler og litteraturens sjangre.  Kapitlet «Litterær kompetanse og litteraturdidaktikk» er skrevet Beret Wicklund og tar for seg barns leseutvikling.  Elever kan allerede på ungdomstrinnet ha en oppfatning om at en tekst bare har en bestemt mening. Å ha tekstanalytisk kompetanse er å kunne forstå at enhver lesning er avhengig av øyet som ser. Det perspektivet følges opp i: «Om tolkning i norskfagets litteraturarbeid» av Ola Harstad og Lennart Jølle, hvor novellen «Ringen» av Knut Hamsun belyses fra fire ulike innfallsvinkler; forfatter, leser, tekst og kontekst.

«Fortelleteori», som er skrevet av Ann Sylvi Larsen, viser bredde og har en sentral plass i boken. Imidlertid settes lesehastigheten noe ned av tungt tilgjengelige fagbegreper – om man ikke er innforstått med termer som «hypodiegetisk nivå». Det er trolig ingen utenfor en forelesningssal som ville bruke ord som «diegetisk nivå». Heldigvis er det gode forslag til videre lesning i hvert kapittel i boken, slik at kan man finne «diegetisk» forklart som hierarkisk nivå. Imidlertid vanskeliggjør det unødvendig lesingen ved at fagbegrep forutsettes kjent slik at man må til kildelisten for å få det forklart.

Et formål med boken er å hjelpe lærerstudenter og lærere med å koble teori og praksis. Den andre delen av antologien omhandler ulike sjangre og fagdidaktikk. I kapitlet «Å lese lyrikk» forklarer May Lånke ulike fagbegrep i kontrast til det motsatte, som for eksempel mellom strofer og avsnitt, mellom verselinjenes faste mønsteroppbygning i diktet «Aust -Vågøy» og eksperimenter med form i modernistiske dikt. Kapitlet har mange gode analysepoenger til dikt fra etterkrigstiden, noe som gjør at det fremstår som et ferdig tygd undervisningsopplegg – klart til bruk.

Ivar Sørensen har skrevet «Sakprosa, avistekster, nyheter og ny mediesituasjon». Blikket flyter lett over teksten inntil man tenker: «oi sann her var det noe ekstra interessant». Tankene mine går til Sørensens debattinnlegg i Adresseavisen. Etter hvert oppstår det en forventning i leseren om hva for noe nytt han vil formidle i neste delkapittel.

Tolkningskompetanse kan utvikles gjennom andre media enn bøker. Tatjana Kielland Samoilow og Rikke Von Ommeren har derfor laget et gruppearbeid med stasjoner til filmserien Skam.  Det er et detaljert opplegg med beskrivelse av hvor mange lysbilder en powerpoint bør ha og med tydelige oppgavebestillinger til hver av gruppene på ulike stasjoner. For eksempel på stasjonen «Retorikk» er oppgavene å si noe om den retoriske situasjon for Nooras argumentasjon, det påtrengende problemet som kan endres ved en ytring, retoriske appellformer og hvilken effekt Nooras argumentasjon har. Stasjonsarbeidet har ideelle oppgaver til en filmanalyse som får fram det tverrestetiske og ikke bare det kommunikative. Kjent som ungdom er med filmmediet letter det innlæringen av fagbegreper.

Når universitetslærere skal dele sin kunnskap over få sider blir hvert kapittel svært innholdsrikt – en Sareptas krukke. Beret Wicklund henviser i kapitlet «Novella i klasserommet»  tilbake til «Fortelleteori» og beskriver hvordan ulike diegetiske nivå kommer fram i Cora Sandels novelle «Kunsten å myrde». I norskfaget er det ingen fastlagt kanon for skolens ulike årstrinn, men novellene som blir behandlet i antologien er allerede i tekstsamlingen til et eksisterende læreverk på videregående Panorama vg3. Andre noveller som «Liket» av Tor Jonson og «Skolegutt» av Laila Stien brukes ofte på vg1. Siden læreplanen ikke sier noe om tekstvalg, burde kanskje forlagene ivareta dette? Hvis Norsk 5-10 Litteraturboka fører til at elever leser disse tekstene allerede på ungdomskolen, får læreverk på videregående kortere omløpstid.

Antologiens øvrige forfattere er Even Igland Diesen, Anders Skare Malvik, Gun Svartaas og Silje Warberg. Verket omhandler litteratursjangre som drama, fortellende prosa for barn og unge, samisk litteratur, grafiske romaner, digital dannelse og essay.

I bokens estetiske utforming er det lagt vekt på oransje fargebruk på sidetallnumre og kapitteloverskrifter. I tillegg er enkelte begreper forklart i blå tekstbokser. Det gir et enhetlig uttrykk sammenholdt  med Norsk 5-10 Språkboka. Derimot gir en bildefattig bok et noe tungt akademisk inntrykk – med vekt på at lesing skaper indre bilder.  Kapitlet om grafisk litteratur er derfor et friskt innslag med sine fargerike tegninger.

Norsk 5-10 Litteraturboka er en grunnbok for norskstudenter og et hendig oppslagsverk for lærere i både grunnskole og videregående. Boken lykkes med å få leseren til å tenke på undervisningsplanlegging og det er lett å la seg inspirere av bokas faglighet til selv å begynne å tenke bruk i klasserommet. Hvis jeg skulle brukt kunnskap fra boken i egen undervisning ville jeg anbefalt elevene å skrive et begrepsark med ordforklaringer og en setning med ordet i bruk, for å øve innlæring. Det siste fagordet kunne være «efferent lesing» som omtales tidlig i teoridelen av boken, for hva er nå det? Det er når du har lest hele Norsk 5-10 Litteraturboka på samme måte som du ville lest en bruksanvisning. Du har forstått innholdet uten å huske alle begrepene. Det betyr at boken fremstår som et bibliotek, hvor studenter og lærere kan gå inn å finne kostyme til en norsklærerrolle og rekvisita til en norsktime.