Utviklingen de siste årene viser at det konfesjonelle betyr mindre enn tidligere år og at det rette ordet for faget er mer kirkekunnskap enn konfesjonskunnskap. Ingen annen enn Ola Tjørholm kan vel sies å ha bedre førstehåndskjennskap til økumeniske spørsmål, både personlig og fagteologisk. Økumenikk går følgelig som en rød tråd gjennom boken. Bidragsytere som hver tar for seg de enkelte kirkesamfunn, er kjente navn fra kirkelandskapet i Norge som: Trond skar Dokka (DnK), Anne Bente Hadland (Den katolske kirke), Thomas Arentzen  (de ortodokse kirkene), Jorunn Wendel (Metodisktkirken), Bente Sandtorp (Baptistkirken) og Ingunn Folkestad Breistein (Misjonskirken), Hans Erik Aarek (Kvekersamfunnet) og flere andre.

Kapitteloverskriftene i boken er iøynefallende. Titlene antyder hvordan det aktuelle kirkesamfunnet tar opp i seg tendenser i samtiden. For eksempel beskrives den norske kirke som en folkekirke mellom inklusivitet og ekslusivitet. Kvekersamfunnet beskrives som kontemplasjon og sosialt engasjement. Kontemplasjon er jo et bedre ord enn det sedvanlige «stille andakt» som brukes i gudstjenestelisten om kvekermøtet.  Det er deilig for leseren med en bok hvor titler og innhold samsvarer.

Fun facts man kan briljere med

Kirkesamfunn i Norge er en hendig bok i religionslærerhverdagen. Målgruppen er lærere, studenter i religionshistorie eller teologi og alle som er interessert hva de ulike tros- kirkesamfunn står for. Boken er ideell for religionslærere til å fylle på med aktuelle fakta når man står i en undervisningstime i RLE eller religion og etikk. Det gjør at man som lærer trygt kan snu undervisningsbunken og ta fram fjorårets PowerPoint, fordi man er oppdatert på fagfeltet og kan mange «fun facts» som elever vil elske. I klassen min interesserte elevene seg for at antallet av befolkningen som i 2016 valgte en kirkelig begravelse var på 90 %, mens dåpstall i Den norske kirke var 55%, bare slått av konfirmasjonstallet på 60%. Det førte til en ivrig diskusjon hva det betydde, basert på endringen av grunnloven i 2012 og Dnk som eget rettssubjekt fra 2017. Det kom frem mange tanker om hvordan elevene tror det vil utvikle seg i fremtiden. Kirkesamfunn i Norge formidler slik nyttige tall og begreper til lærerens verktøykasse. 

Derimot mangler et innenfraperspektiv i boken i omtalen av Brunstad Christian Church; Smiths Venner Mormonerne, og Jehovas vitner.  Med et innenfraperspektiv i skildringen av andre kirkesamfunn undrer jeg meg over hvorfor de har brukt et utenfraperspektiv på akkurat disse. Riktignok forklarer Torleiv Austad at Mormonerne og Jehovas er utenfor hovedstrømmen i kirkelandskapet, og at de ikke har søkelys på økumenikk.  Imidlertid er det jevnlig oppsalg i pressen om Jehovas vitner, som en featureartikkel i Dagbladets Magasindel 15.11 19. Der ble en religionspsykologisk stemme tilknyttet Menighetsfakultetet, Hege Kristin Ringnes, som nå fullfører sin doktorgrad om Jehovas vitner, trukket inn med et innlevende perspektiv basert på sin psykologiske case-studie. Desto mer kunne våre forestillinger om hva det vil si å være et Jehovas vitne blitt beriket om vi hadde fått lese innsidestoff. Slik det er står nå må vi ty til oppslag i media for breddekunnskap om disse tre trossamfunnene. Dette til tross, boken kan leses som en innføring i fagfeltets empiri med sin vekt på at tros- og kirkesamfunn er konkrete sosiale størrelser som er opptatt av åndelige og dagsaktuelle eksistensielle spørsmål.

Religion og livssyn nr. 1 2020